RiN_2004_Norsk

VIP免费

2024-12-05 0 0 1.44MB 90 页 5.9玖币

侵权投诉

Norwegian Institute for Alcohol

and Drug Research

Statistikk ´04

Rusmidler

i Norge

Alcohol and Drugs in Norway

RUSMIDLER I NORGE Statistikk ´04

Statens institutt for

rusmiddelforskning

Norwegian Institute

for Alcohol and Drug Research

Øvre Slottsgate 2B,

0157 OSLO, Norway

Tlf.: 22 34 04 00

Telefaks: 22 34 04 01

ISBN 82-7171-260-8

Produksjon: www.kursiv.no

Standardtegn i tabellene

Standard symbols in the tables

Symbol

Tall kan ikke forekomme Category not applicable .

Data mangler Data not available ..

Null Nil -

Mindre enn 0,5 Less than 0.5 0

Mindre enn 0,05 Less than 0.05 0,0

Foreløpige tall Provisional figures *

Please note that commas are used as decimal points in the tables,

in accordance with the Norwegian system.

Rusmidler i Norge

Alcohol and Drugs in Norway

2004

Narkotika og behandling

Drugs and treatement

Redaktør (Editor):

Anders Bryhni

Redaksjonsutvalg (Editorial group):

Elin K. Bye, Anne Line Bretteville-Jensen, Ragnar Hauge, Sturla Nordlund og Astrid Skretting

Utgitt av:

Statens institutt for rusmiddelforskning

Produced by:

Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research

Omslag (Cover):

www.kursiv.no

ISBN 82-7171-260-8

Med dette heftet presenterer Statens institutt for

rusmiddelforskning (SIRUS) statistiske oppga-

ver om alkohol og andre rusmidler.

Tallmaterialet er hentet fra offentlig statistikk og

spesialundersøkelser.

Rusmidler i Norge 2004 er det sekstende hefte i

en serie av årlige utgivelser. Inntil 2000 ble hef-

tet utgitt i samarbeid mellom

Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for al-

kohol- og narkotikaforskning (SIFA). Som følge

av reorganiseringen av det statlige arbeidet på

rusmiddelfeltet, ble SIFA og dokumentasjons-

seksjonen i direktoratet fra 1. januar 2001 slått

sammen til et nytt institutt, SIRUS, som med

dette har fått eneansvaret for utgivelsen.

Rusmidler i Norge presenterer annet hvert år et

spesialtema. Årets utgave omhandler narkotika-

bruk og behandling. Følgende tema har vært pre-

sentert tidligere: i 1990 var temaet

Alkoholforbruket i etterkrigstiden, i 1992

Narkotika og narkotikabruk, i 1994 Alkohol i de

nordiske land, i 1996 Alkohol: omsetning, bevil-

linger og økonomi, i 1998 Narkotika og narkoti-

kabruk, i 2000 Rusmiddelsituasjonen i Norden

og i 2002 Norsk og nordisk alkoholpolitikk i et

EU-perspektiv.

De talloppgavene som presenteres her er en del

av de opplysninger som finnes i instituttets sta-

tistiske databaser. På en del områder finnes lange

tidsserier og mer detaljer, som er for utførlige til

å tas med i nåværende publikasjon. Disse er til

dels publisert tidligere, og de som måtte ønske

slike opplysninger henvises til tidligere utgaver

av Rusmidler i Norge, særlig til utgaven i 1991.

Alle tabeller er også lagt ut på vår nettside:

www.sirus.no.

Dette heftet er ment som et hjelpemiddel for alle

som ønsker statistisk dokumentasjon når det

gjelder rusmidler i Norge. Det er vårt håp at det

vil kunne være til hjelp både i forbindelse med

opplysningsvirksomhet, ved planlegging og

gjennomføring av forebyggende tiltak, for forsk-

ningsformål og ikke minst for dem som har ge-

nerell interesse for rusmiddelfeltet. For å gjøre

heftet mer tilgjengelig for en utenlandsk leser-

krets, presenteres all tekst også på engelsk.

2Rusmidler i Norge 2003

Alcohol and Drugs in Norway

Forord

Preface

Forord

Oslo, november 2004

Knut Brofoss

Direktør

4Rusmidler i Norge 2004

Alcohol and Drugs in Norway

Innholdsfortegnelse

Contents

KAPITTEL 1

NARKOTIKAKRIMINALITET

TABELL 1.1 28

Antall beslag av heroin, cannabis, amfetamin og

kokain 1974-2003

FIGUR 1.1 29

Antall beslag av cannabis, heroin, kokain og am-

fetamin 1974-2003

TABELL 1.2 30

Antall beslag av ecstasy, LSD, khat, spiss flein-

sopp, GHB og medikamenter 1989-2003

FIGUR 1.2 31

Antall beslag av ecstasy, LSD og khat 1989-2003

TABELL 1.3 32

Beslaglagt mengde heroin, kokain, cannabis og

amfetamin i kilogram 1974-2003

TABELL 1.4 33

Beslaglagt mengde ecstasy, LSD, khat, spiss-

fleinsopp og medikamenter 1989-2003

TABELL 1.5 34

Antall politidistrikt som har hatt beslag av ulike

narkotiske stoffer 1991-2003

FIGUR 1.5 35

Antall politidistrikt (totalt 27) hvor det er

beslaglagt ulike stoffer 2003

TABELL 1.6 36

Antall narkotikabeslag fordelt på stofftype og

politidistrikt 2003

TABELL 1.7 37

Beslaglagt mengde narkotika i gram fordelt på

stofftype og politidistrikt 2003

TABELL 1.8 38

Antall beslag av narkotika i ulike europeiske

land 2003

TABELL 1.9 39

Beslaglagt narkotika i ulike europeiske land, i kg

2003

TABELL 1.10 40

Antall beslag av narkotika i de nordiske land

1995-2003

FIGUR 1.10 41

Antall beslag av narkotika i de nordiske land 2003

TABELL 1.11 42

Beslaglagt narkotika i de nordiske land, angitt i

kg 1996-2003

TABELL 1.12 43

Antall anmeldte narkotikalovbrudd 1991-2002

FIGUR 1.12 44

Antall anmeldte narkotikalovbrudd 1991-2002

TABELL 1.13 45

Antall etterforskede lovbrudd og personer siktet

for narkotikaforbrytelser 1976-2001

Innholdsfortegnelse

Rusmidler i Norge 2004 5

Alcohol and Drugs in Norway

Innholdsfortegnelse

Contents

FIGUR 1.13 46

Antall etterforskede lovbrudd og personer siktet

for narkotikaforbrytelser 1990-2001

TABELL 1.14 47

Antall personer siktet for narkotikaforbrytelser

fordelt på kjønn og alder 2001

FIGUR 1.14 48

Antall personer siktet for narkotikaforbrytelser

fordelt på kjønn 2001

TABELL 1.15 49

Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser 1969-

2003

FIGUR 1.15 50

Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser 1975-

2003

TABELL 1.16 51

Antall prøver fra bilførere fordelt på mistanke

om påvirkning av alkohol og/eller andre rusmid-

ler 1989-2003

TABELL 1.17 52

Antall prøver fra bilførere fordelt på mistanke

om påvirkning av alkohol og/eller andre rusmid-

ler og kjønn 1989-2003

TABELL 1.18 53

Antall prøver fra bilførere som er testet positive

for narkotiske stoffer 1989-2003

KAPITTEL 2

DØDSFALL OG SYKDOM KNYTTET TIL

BRUK AV NARKOTIKA

TABELL 2.1 54

Dødsfall som skyldes bruk av narkotika (under-

liggende årsak) fordelt på kjønn ifølge

Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Statistisk

sentralbyrå 1977-2003

FIGUR 2.1 55

Dødsfall som skyldes bruk av narkotika fordelt

på kjønn ifølge KRIPOS 1991-2003

TABELL 2.2 56

Dødsfall som skyldes bruk av narkotika fordelt

på alder ifølge KRIPOS 1995-2003

TABELL 2.3 57

Dødsfall som skyldes bruk av narkotika (under-

liggende årsak) fordelt på kjønn og alder ifølge

Statistisk sentralbyrå 2000-2002

TABELL 2.4 58

Dødsfall som skyldes bruk av narkotika (under-

liggende årsak) fordelt på fylke ifølge Statistisk

sentralbyrå 1996-2002

TABELL 2.5 59

Narkotikadødsfall i Oslo og resten av landet,

antall og present i følge KRIPOS 1986-2003

TABELL 2.6 60

Antall registrerte personer med HIV-infeksjon

fordelt på risikofaktor og diagnoseår 1984-2003

FIGUR 2.6 61

Prosent registrerte personer med HIV-infeksjon

fordelt på risikofaktor

TABELL 2.7 62

Antall nye AIDS diagnostiserte tilfeller fordelt

på risikofaktor, meldeår og antall døde av AIDS

1983-2003

FIGUR 2.7 63

Antall personer døde av AIDS 1983-2003

KAPITTEL 3

BEHANDLING

TABELL 3.1 64

Antall opiatmisbrukere i legemiddelassistert

rehabilitering fordelt på helseregioner 1999-2003

TABELL 3.2 65

Antall opiatmisbrukere i legemiddelassistert re-

habilitering fordelt på fylke 2003

6Rusmidler i Norge 2004

Alcohol and Drugs in Norway

Innholdsfortegnelse

Contents

TABELL 3.3 66

Forgiftningsdødsfall hvor det er gjort funn av

metadon relatert til metadonomsetning

1991-2003

FIGUR 3.3 67

Forgiftningsdødsfall relatert til metadonomset-

ning 1991-2003

TABELL 3.4 68

Vedtak i fylkesnemndene for sosiale saker med

hjemmel i sosialtjenesteloven § 6-2 og 6-2a

1996-2003

KAPITTEL 4

SALG AV AVHENGIGHETSSKAPENDE

LEGEMIDLER

TABELL 4.1 70

Salg av avhengighetsskapende legemidler angitt

i definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyg-

gere per døgn 1975-2003

FIGUR 4.1 71

Salg av benzodiazepiner og benzodiazepinderi-

vater 1975-2003

TABELL 4.2 72

Salg av anxiolytika (benzodiazepiner og øvrige

preparater) fordelt på fylke, angitt i definerte

døgndoser per 1000 innbyggere per døgn

1988-2003

FIGUR 4.2 73

Salg av anxiolytika fordelt på fylke 2003

TABELL 4.3 74

Salg av hypnotika og sedativa (benzodiazepinde-

rivater og øvrige preparater) fordelt på fylke, an-

gitt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere

per døgn 1988-2003

FIGUR 4.3 75

Salg av hypnotika og sedativa fordelt på fylke

2003

TABELL 4.4 76

Forbruk av anxiolytika, hypnotika og sedativa i

ulike land angitt i definerte døgndoser per 1000

innbyggere per døgn i gjennomsnitt for årene

2000-2002

FIGUR 4.4 77

Forbruk av anxiolytika, hypnotika og sedativa i

ulike landi gjennomsnitt for årene 2000-2002

KAPITTEL 5

UNDERSØKELSER OM UNGDOMMENS

BRUK AV NARKOTIKA

TABELL 5.1 78

Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år

som oppgir at de noen gang har brukt forskjelli-

ge stoffer 1990-2004

FIGUR 5.1 79

Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år

som oppgir at de noen gang har brukt forskjelli-

ge stoffer 1992- 2004

TABELL 5.2 80

Prosent av ungdom i Oslo i alderen 15-20 år som

oppgir at de noen gang har brukt forskjellige

stoffer 1975-2004

FIGUR 5.2A 81

Prosent av ungdom i Oslo i alderen 15-20 år som

oppgir at de noen gang har brukt forskjellige

stoffer 1992-2004

FIGUR 5.2B 82

Prosent av ungdom i Oslo i alderen 15-20 år og

hele landet som oppgir at de noen gang har brukt

forskjellige stoffer 2004

TABELL 5.3 83

Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år

som sier at cannabis bør kunne selges fritt og

som kunne tenke seg å prøve hvis det ikke var

fare for å bli arrestert 1990-2004

Rusmidler i Norge 2004 7

Alcohol and Drugs in Norway

Innholdsfortegnelse

Contents

TABELL 5.4 84

Prosent av ungdom i Oslo i alderen 15-20 år som

sier at cannabis bør kunne selges fritt og som

kunne tenke seg å prøve hvis det ikke var fare

for å bli arrestert 1968-2004

FIGUR 5.4 85

Prosent som sier at cannabis bør kunne selges

fritt og som kunne tenke seg å prøve hvis det

ikke var fare for å bli arrestert

KAPITTEL 6

ALKOHOLSTATISTIKK

TABELL 6.1 86

Årlig omsetning av alkohol i Norge totalt i 1 000

vareliter og i 1 000 liter ren alkohol 1980-2003

TABELL 6.2 87

Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbyg-

ger 15 år og over i vareliter og i liter ren alkohol

1980-2003

FIGUR 6.2a 88

Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbyg-

ger 15 år og over 1980-2003

FIGUR 6. 2 b 89

Prosent av omsetning for de forskjellige drikke-

sortene i Norge 1980-2003

TABELL 6.3 90

Antall salgssteder for alkohol fordelt på bevil-

lingskombinasjon 1980-2003

TABELL 6.4 91

Antall skjenkesteder for alkohol med kommunal

bevilling fordelt på bevillingskombinasjon 1980-

2003

FIGUR 6.4 92

Antall skjenkesteder for alkohol 1980-2003

TABELL 6.5 93

Antall kommuner uten salgs- eller skjenkesteder

for alkohol 1980-2003

TABELL 6.6 94

Prosentvis andel av befolkningen som bor i

kommuner uten bevilling for salg eller skjenking

av alkohol 1980-2003

TABELL 6.7 95

Antall engros- og tilvirkningsbevillinger fordelt

på alkoholtype 1999-2003

TABELL 6.8 96

Realprisindekser for brennevin, sterkvin, svak-

vin og øl 1979-2003 (1998=100)

TABELL 6.9 97

Indeks for forholdet mellom nominell prisindeks

for ulike drikkesorter og indeks for lønn pr nor-

malårsverk fra Nasjonalregnskapet 1979-2003

TABELL 6.10 98

Forbrukernes nominelle utgifter til brennevin,

vin og øl. Totale utgifter i millioner kroner og al-

koholutgiftenes andel av konsum i husholdning-

er (prosent) 1988-2003

TABELL 6.11 99

Forbrukernes nominelle utgifter til brennevin,

vin og øl per innbygger 18 år og over i kroner

1988-2003

TABELL 6.12 100

Statens inntekter på omsetningen av alkohol i

millioner kroner 1980-2003

12 Rusmidler i Norge 2004

Alcohol and Drugs in Norway

Rusreformen - mulighet for bedre behandlingsdata?

Will the alcohol and drug treatment reform give better treatment data?

Astrid Skretting

Tilgang til pålitelige datakilder er viktig i utfor-

ming av rusmiddelpolitikk og oppfølging av ru-

smiddelpolitiske tiltak. Det gjelder så vel data

om forbruk, ulike typer rusmiddelrelaterte ska-

devirkninger, behandlings- og kontrollinnsatser.

Når det gjelder alkohol har vi i Norge gode data

for å følge utvikling med hensyn til omsetning

fordelt på ulike drikkesorter (se tabell 6.1 og

6.2). På bakgrunn av ulike datakilder foretas det

også beregninger på omfanget av det uregistrerte

alkoholforbruket, det vil si det som skriver seg

fra turistimport, smugling og hjemmebrenning

(se Horverak, Nordlund og Rossow, 2001). Det

gjøres også regelmessige surveyundersøkelser

som gir informasjon om drikkemønster. Videre

foreligger det pålitelig informasjon om antall

salgs- og skjenkebevillinger (se tabell 6.3 og

6.4). Av naturlige grunner finnes det ikke tilsva-

rende data for narkotika. Dette har sammenheng

med at all ikke-medisinsk bruk av narkotika er

ulovlig og at det derfor ikke finnes legale innfør-

sels- og salgskanaler. De data vi har om narkoti-

ka som kan knyttes til omsetning og bruk, knyt-

ter seg til beslag fra politi- og tollvesen, (se ta-

bell 1.1 – 1.7) og brudd på narkotikalovgivning-

en (se tabell 1.12 – 1.16).

Med unntak av data for dødsfall med bakgrunn i

alkohol (se kapittel 4, Rusmidler i Norge 2003)

og narkotika (se tabell 2.1 – 2.5), er datagrunnla-

get for å belyse rusmiddelrelaterte skader svært

begrenset. Det gjelder så vel medisinske som so-

siale skadevirkninger. Det samme gjelder data

som kan belyse effekt av ulike forebyggende til-

tak og behandling for rusmiddelmisbruk. Selv

om det gjennom flere år har eksistert et system

for å kartlegge rusmiddelmisbrukere i behand-

lings- og omsorgstiltak, er de data som fram-

kommer lite tilfredsstillende. Med bakgrunn i

manglende konsesjon fra Datatilsynet foreligger

eksempelvis ikke data på individnivå. Dette

innebærer at det er antall inntak i behandlings-

og omsorgstiltak som kartlegges, men ikke hvor

mange personer det dreier seg om. Det er heller

ikke mulig å bruke de behandlingsdata vi har til

å belyse problemstillinger knyttet til ulike grup-

per av rusmiddelmisbrukere, eksempelvis sær-

skilte aldersgrupper eller personer med ulike ty-

per av rusmiddelmisbruk. De foreliggende data

er også mangelfulle med hensyn til deknings-

grad. Dette har dels sammenheng med at tilta-

kene ikke sender inn informasjon om alle klien-

ter/pasienter som er i behandling, dels at ikke

alle tiltakene deltar i rapporteringssystemet.

Med unntak av pasienter i legemiddelassistert re-

habilitering (LAR), (se tabell 3.1 og 3.2), har

”Rusmidler i Norge” derfor ikke kunnet presen-

tere data om rusmiddelmisbrukere i behandling.

Rusreformen - mulighet for bedre

behandlingsdata?

Rusmidler i Norge 2004 13

Alcohol and Drugs in Norway

Rusreformen - mulighet for bedre behandlingsdata?

Will the alcohol and drug treatment reform give better treatment data?

DOKUMENTASJON OM RUSMIDDEL-

MISBRUKERE I BEHANDLING

Dagens organisering av dokumentasjonssyste-

met kan skrives tilbake til 1994 da det davæ-

rende Rusmiddeldirektoratet fikk i oppdrag å

etablere et nasjonalt dokumentasjonssystem for

rusmiddelbehandlingstiltak. Etter reorganise-

ringen av den sentrale forvaltningen på rusmid-

delfeltet (1.1.2001) ble ansvaret for dokumenta-

sjonssystemet overført til SIRUS.

Et dokumentasjonssystem som dekker tiltak for

rusmiddelmisbrukere bør ideelt sett ivareta føl-

gende funksjoner:

1) Pasient-/klientkartlegging som grunnlag for å

beskrive egenskaper ved pasienter/klienter, pro-

blemomfang, intervensjoner osv. Målsettingen

med et fortløpende kartleggingssystem vil være

å ha et tilfredsstillende datagrunnlag til bruk for

lokal og sentral forvaltning, evaluering, forsk-

ning og rapportering til internasjonale organer.

Et klientkartleggingssystem bør også ta sikte på

å beskrive pasient-/klientstrøm mellom ulike be-

handlings-/omsorgstiltak. Pasient-/klientkartleg-

gingen bør derfor være individbasert.

2) Tiltaksdatabase som gir informasjon om be-

handlings- og omsorgstiltak, henvisningsrutiner,

beskrivelse av faglig innretting, bemanning, ka-

pasitet osv. Den viktigste målgruppa for tiltaks-

basen vil være den kommunale helse- og sosial-

tjenesten, fastlegene og enheter innen de regio-

nale helseforetakene som har fullmakt til å hen-

vise pasienter til spesialisert tverrfaglig behand-

ling for rusmiddelmisbruk. Tiltaksdatabasen vil

imidlertid også være av verdi for lokal og sentral

forvaltning. Tiltaksdatabasen bør også ha som

mål å gi fortløpende rapportering om belegg/le-

dig kapasitet på samme måte som “fritt sykehu-

svalg” (www.sykehusvalg.net).

Som nevnt innledningsvis, har kvaliteten på data

om rusmiddelmisbrukere i behandling hatt store

mangler. Situasjonen er langt bedre med hensyn

til den nevnte basen med oversikt over behand-

lings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere.

Rustiltak.no ble etablert i 2003 som en søkbar

database i regi av SIRUS, og foreligger også i

papirversjon som en katalog over tiltak.

Databasen blir fortløpende oppdatert etter hvert

som det innkommer informasjon om endringer

eller nye tiltak.

Iverksettingen av rusreformen innebærer en ny

situasjon også når det gjelder rapportering av be-

handlingsdata. Sosial- og helsedirektoratet har

på oppdrag fra Helsedepartementet gitt en tilrå-

ding om hvordan innhenting av pasientdata i be-

handlingstiltak for rusmiddelmisbrukere bør or-

ganiseres. Innhenting av informasjon om be-

handlingsinnsatser i spesialisthelsetjenesten

innen somatikk og psykisk helsevern foregår i

regi av Norsk pasientregister (NPR) som drives

av SINTEF Helse, mens økonomiske og admi-

nistrative data innhentes av Statistisk sentralbyrå

(SSB). Direktoratet tilrår derfor at innhenting av

data fra behandlingstiltak for rusmiddelmisbruk

for framtida skal følge samme mønster. Dette

innebærer at oppgaver knyttet til datainnsamling

om pasienter i tverrfaglig spesialisert behandling

for rusmiddelmisbruk, innlemmes i NPR, mens

økonomiske administrative data for framtida iva-

retas av SSB. Tiltaksdatabasen Rustiltak.no vur-

deres av direktoratet å inneholde nyttig informa-

sjon og det tilrås at denne fortsetter i regi av

SIRUS.

Helsedepartementet har sluttet seg til de vurde-

ringer og forslag til framtidig organisering som

direktoratet tilrår. Selv om heller ikke NPR i dag

er individbasert og derfor har mange av de sam-

me mangler som klientregistreringssystemet for

rusmiddelmisbrukere i behandling, vil Sosial- og

helsedirektoratets forslag om å gjøre Norsk pasi-

文档加载中……请稍候！
如果长时间未打开，您也可以点击刷新试试。

下载文档到电脑，查找使用更方便

5.9 玖币 0人已下载

立即下载 VIP免费下载

摘要：

NorwegianInstituteforAlcoholandDrugResearchStatistikk´04RusmidleriNorgeAlcoholandDrugsinNorwayRUSMIDLERINORGEStatistikk´04StatensinstituttforrusmiddelforskningNorwegianInstituteforAlcoholandDrugResearchØvreSlottsgate2B,0157OSLO,NorwayTlf.:22340400Telefaks:22340401ISBN82-7171-260-8Produksjon:www.kurs...

展开>> 收起<<

RiN_2004_Norsk.pdf

共90页,预览10页

还剩页未读，继续阅读

声明：本站为文档C2C交易模式，即用户上传的文档直接被用户下载，本站只是中间服务平台，本站所有文档下载所得的收益归上传人(含作者)所有。玖贝云文库仅提供信息存储空间，仅对用户上传内容的表现方式做保护处理，对上载内容本身不做任何修改或编辑。若文档所含内容侵犯了您的版权或隐私，请立即通知玖贝云文库，我们立即给予删除！

RiN_2004_Norsk

相关推荐

开通VIP享超值会员特权

作者详情

相关内容

热门标签

举报选择: