
4 Ildsjelen - magasin med fokus på åndelige tema
DE NYE ÅPENBARINGENE
De Nye Åpenbaringene gir oss verktøyene til
å bevege oss fremover, til å skyve oss
vekk fra fortvilelse og løfte hele
menneskerasen til et nytt
uttrykk av dets
største visjon.
Av Per Henrik Gullfoss
Om et katolsk skriv på 50 sider
om new age fra:
Ponticial council for culture og
Ponticial council for interreligious
dialogue
Er det bare en tilfeldighet at paver har
en tendens til å bli valgt i en alder
hvor de må karre seg frem med gåstol,
eller er det et symbolsk uttrykk
for tilstanden i den katolske
kirken? Men som det heter,
selv om legemet er skrøpelig,
synes ånden å være frisk. Og
at de små grå hjernecellene
til pavens ponticat fortsatt er
oppegående viser det 50 sider
store skrivet om den katolske
kirke og new age.
Vel, de er i hvert fall
ganske så oppegående når
det gjelder beskrivelsen av
new–age. Logisk, analyserende
og forklarende går dette
skrivet rett til kjernen av mye
av det som den alternative
kultur og bevissthet omfavner
og utfolder. At logikken og
hjernen dessverre synes å ta
små avstikkere med påfølgende
kortslutninger inne i blindgater
når de vifter med gamle katolske dogmer
og tankebaner får så være.
I denne til tider utmerkede
vurderingen av new-age,
påpekes det at new
age først og fremst
er en holistisk
bevegelse, og
derfor ikke passer
inn i den katolske
kirkes personlige
oppfatning av gud
som en fader. Det
nevnes også at new age ofte
reagerer mot kirkens patriarkalske og
hierarkiske syn på det guddommelige,
og at man derfor går på ville veier, når
man ikke forholder seg til den hellige
treenighet, som er faderen, sønnen og
den hellige ånd.
New ages røtter og fundament
forbindes med gnostiske tankeelementer,
det vil si en tidlig retning av
kristendommen som først og fremst
søkte etter visdom. Den forbindes
med gamle paganistiske kulturer, med
dyrkelse av jorden og modergudinnen,
med strømninger fra gammel keltisk
tankegang (europeisk førkristne myter
og religiøse forståelse). Det nevnes også
at det er sterke strømninger fra østens
religioner, som hinduisme og buddhisme,
som bl.a. viser til en gjennomgående
positiv innstilling til at vi har levd/lever
ere liv (reinkarnasjon).
Skrivet er skrevet først og
fremst ment som en håndbok til
katolikker, hvordan kan de forstå og gå
i dialog med de som føler seg tiltrukket
av alternativbevegelsen, og bringe de
tilbake til hjorden. Det er klart at den
katolske kirken ser at det ligger store
misjonsmarker blant de alternative og i
den mangel på åndelighet og forståelse
av det hellige som har skapt et vakum i
vår sivilisasjon.
De er opptatt av at de
katolikker som går i dialog må jorde
seg selv skikkelig i den katolske tro og
grunnlegende doktriner, så det vil la seg
gjøre å møte alternativbevegelsen, uten
å bli fristet av dens løsninger, og slik få
mange til å forstå at den eneste veien til
frelse er gjennom å overgi seg til jesus
krist. De påpeker at mange alternative
har ett forhold til jesus, som en av mange
mestere, og at dette er ganske så feil. Det
nnes bare en som er guds sønn, vi andre
er syndere og skapninger (creatures) av
jordisk karakter, som kun kan frelses
gjennom nåden og overgivelsen til Jesus.
Hvor jesus sine ord om at ”alt jeg gjør
kan også dere gjøre og mer til ”, passer
inn i dette er ikke like lett å forstå.
I begynnelsen av skrivet er
det nesten som man hører ett sukk, det
er som om de som har skrevet gjerne
ville være med på disse nye idealene
og troen på en ny og bedre verden
som de opplever som drivkraften bak
alternativbevegelsen. Det er
som om de lengter tilbake til
kristendommens begynnelse
da den var ny og idealistisk og
for over verden som en åndelig
vind. Men dessverre så er det
eneste riktige å forsvare den
katolske kirken, som jo kan
virke både lite nyskapende og
noe tung i sessen til tider. De
gir den alternative bevegelsen
anerkjennelse for ekte åndelig
lengsel og et stort engasjement
når det gjelde rmiljø og natur,
samtidig som de påpeker faren
for selvopptatthet og troen på
at man kan skape seg selv og
sitt liv perfekt, bare man tenker
riktig og får nok behandling.
Som langveisfarende i den
alternative verden, ville jeg
selv antagelig har vært hardere
i bedømmelsen av hvilke farer som
kan ligge i den til tider kaotiske verden
og tankegange som kjennetegner
alternativbevegelsen, enn pavens
ponticat er. Men, sukker
de katolske skribenter,
dessverre så er det
største problemet at
de har tatt feil, når det
gjelder selve troen
på at mennesket i
seg selv er en vakker
og gudommelig
skapning. Når det koker
ned til essensen, så synes
det som de viktigste forskjellene mellom
katolisismen og det alternative er at:
Katolikkene ser mennesket som
en syndig skapning. Der den holistiske
bevegelsen ser mennesket som hellig
og guddommelig i seg selv, og derfor
uten behov for å bli frelst og reddet av
gud, siden vi allerede er en del av gud, så
mener den katolske kirke at:
: As Christians, we believe on
OLD AGE kontra NEW AGE
I begynnelsen av skrivet er det nesten som man
hører ett sukk, det er som om de som har skrevet
gjerne ville være med på disse nye idealene og troen
på en ny og bedre verden som de opplever som
drivkraften bak alternativbevegelsen.
Vatikanet