sirusrap.2.04

VIP免费

2024-12-14 0 0 315.58KB 62 页 5.9玖币

侵权投诉

Rusreformen – noen grunnlagsdata om

organisering og finansiering

Øyvind Omholt Alver

Anne Line Bretteville-Jensen

Oddvar Kaarbøe

SIRUS rapport nr. 2/2004

Statens institutt for rusmiddelforskning

Program for helseøkonomi i Bergen

Oslo 2004

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. januar

2001 som en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og

narkotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i

Rusmiddeldirektoratet. SIRUS har som formål å utføre og formidle

forskning og dokumentasjon omkring rusmiddelspørsmål, med særlig

vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet er også

kontaktpunkt for Det europeiske narkotikaovervåkningssenteret i Lisboa,

EMCDDA.

Oslo 2004

ISBN 82-7171-258-6

ISSN 1502-8178

SIRUS

P.b. 565 Sentrum

0105 Oslo

Besøksadresse: Øvre Slottsgate 2B

Telefon: 22 34 04 00

Fax: 22 34 04 01

E-post: sirus@sirus.no

Nettadresse: http://www.sirus.no

Trykt hos Wittusen&Jensen a.s.

Forord

Denne rapporten er et av resultatene fra et fellesprosjekt mellom Statens

institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Program for helseøkonomi

Bergen (HEB). Sammenfallende interesse for de nye helsereformene, og

rusreformen spesielt, har vært utgangspunktet for dette samarbeidet.

Forfatterne vil rette en stor takk til alle som har bidratt med informasjon i

de regionale og lokale helseforetakene, Sosial- og helsedirektoratet, Helse-

og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,

Statistisk Sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Kompetansesentrene innen rus

samt i de ulike behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere vi har vært i

kontakt med.

Oslo, november 2004

Øyvind Omholt Alver

Anne Line Bretteville-Jensen

Oddvar Kaarbøe

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ........................................................................................... 7

1 Innledning....................................................................................... 9

1.1 Hovedpunktene i rusreformen ................................................ 9

1.2 Problemstillinger .................................................................. 10

1.3 Datagrunnlaget...................................................................... 11

2 Organisering av behandling for rusmiddelmisbrukere i RHF'ene 13

2.1 Organisering i Helse Nord RHF ........................................... 14

2.2 Organisering i Helse Midt-Norge RHF ................................ 16

2.3 Organisering i Helse Vest RHF............................................ 18

2.4 Organisering i Helse Sør RHF.............................................. 21

2.5 Organisering i Helse Øst RHF.............................................. 24

3 Finansiering av rusreformen......................................................... 29

3.1 Statens bevilgninger ............................................................. 29

3.2 Fordeling dersom Hagenutvalgets forslag hadde blitt fulgt . 31

3.3 De regionale helseforetakenes disponering av midlene ....... 33

3.4 Mulig kontroll med disponering av midlene ........................ 34

3.5 Finansiering av poliklinisk rusbehandling............................ 37

4 Henvisningsrutiner ....................................................................... 39

4.1 Saksgangen i henvisningen................................................... 39

4.2 Antall henvisninger .............................................................. 42

5 Kompetansesentrene..................................................................... 47

5.1 Kompetansesentrene etter rusreformen ................................ 47

5.2 Kompetansesentrenes økonomi ............................................ 48

6 Avsluttende kommentarer ............................................................ 51

English summary .................................................................................. 53

Referanser............................................................................................. 55

Sammendrag

Hovedvekten i rapporten er lagt på å undersøke hvordan behandlingen for

rusmiddelmisbrukere er organisert og finansiert etter at de regionale

helseforetakene (RHF) overtok det tidligere fylkeskommunale ansvaret for

rusbehandlingsfeltet 01.01.04. Rapporten er ikke en evaluering av

rusreformen, men vil kunne gi viktige grunnlagsdata til slikt bruk.

Gjennomgang av innsamlede data viser enkelte regionale forskjeller i

organiseringen av de 32 offentlige og 42 private rusbehandlingstiltak som

er omfattet av reformen. Helse Midt-Norge RHF er det eneste av de

regionale foretakene som har opprettet et eget helseforetak (HF) for

rusbehandling (Rusbehandling Midt-Norge HF). Hos de øvrige er

tiltakene stort sett organisert under de helseforetak de geografisk tilhører.

Relevante dokument i saken viser at de samme argument som er brukt av

enkelte RHF mot opprettelse av eget rusforetak er brukt av Helse Midt-

Norge for en slik opprettelse.

Fylkeskommunene hadde to hovedtyper avtaler med private tiltak; avtale

om oppkjøp av et gitt antall plasser og avtale om driftstilskudd. Etter

overtakelsen har RHF'ene trådt inn i fylkeskommunenes del av avtalene,

men de har opptrådt ulikt i forhold til forlengelse/fornyelse av disse.

Helse Øst RHF har eksempelvis sagt opp alle løpende avtaler med de

private, for så å legge ut et tilsvarende behandlingsomfang for offentlig

anbud. Dette har vakt diskusjon fordi næringsministeren midlertidig

unntok feltet fra anskaffelsesregelverket som gjelder i det offentlige.

Samlet sett har RHF'ene fått overført 1,423 milliarder kroner til

rusbehandling i 2004. Fordelingen mellom de fem regionene medfører at

Helse Øst får 417 per capita mens eksempelvis Helse Midt-Norge får 182

kroner per capita. Dersom Hagen-utvalgets innstilling hadde blitt lagt til

grunn for fordelingen, viser våre beregninger at dette ville medført

vesentlige forskyvninger mellom regionene. Helse Øst og Helse Sør måtte

da ha gitt fra seg midler til de øvrige regionene. Midlene som ble overført

til de regionale helseforetakene som følge av rusreformen var ikke

øremerkede, men med enkelte unntak ser det ut til at RHF'ene har

overført tilsvarende beløp til behandlingstiltakene. Helse Vest har

imidlertid unntatt disse overføringene fra offentligheten. Det er verdt å

merke seg at regnskapsrutinene og uklarheten i hva de enkelte

helseforetakene skal rapportere, trolig vil medføre at det vil bli vanskelig å

undersøke om pengene brukes til rusbehandling. Føringen av utgifter til

rus i HF'ene for 2002 og 2003 er mangelfull.

Henvisningsrutinene til behandling for rusmiddelproblemer ble også

endret i rusreformen. Nå kan også helsetjenesten, og ikke bare

sosialtjenesten som tidligere, henvise til slik behandling. Det var forventet

at antall henvisninger ville øke som følge av endringen. Vi har vært i

kontakt med enkelte offentlige og private tiltak, samt private tiltak uten

avtale. Erfaringen fra disse var noe blandet, men med en hovedtendens i

retning av økt antall henvendelser for de to første kategoriene og et

redusert antall henvendelser for sistnevnte kategori.

Landets syv kompetansesentre fikk endret vertstilknytning som følge av

reformen. De står nå i en mellomfase der deres videre

organisasjonsmessige tilknytning og finansiering er under vurdering. Det

er ventet at situasjonen vil bli avklart i løpet av 2005.

1 Innledning

1.1 Hovedpunktene i rusreformen

Rusreformen innebærer at staten ved de regionale helseforetakene har

overtatt fylkeskommunens ansvar for behandling av rusmiddelmisbrukere,

mens kommunens ansvar ikke er endret. Kommunene har ansvar for

tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven og

staten, ved de regionale helseforetakene, for tjenester etter

spesialisthelsetjenesteloven. Selv om kommunenes ansvar ikke er endret,

innebærer reformen at kommunene ikke lengre betaler egenandel når de

har pasienter i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer.

For 2003 beløp dette seg til 12.500 i måneden per klient

(Sosialdepartementet, 2003). Det er disse midlene som ble trukket ut fra

kommunenes rammebevilgninger og overført til helseforetakene. For

staten innebærer rusreformen at de regionale helseforetakene har overtatt

32 fylkeskommunale behandlingstiltak. I tillegg har helseforetakene trådt

inn i de tidligere fylkeskommunale avtalene med 42 private

behandlingstiltak. Som en følge av reformen er også ansvaret for

organiseringen av legemiddelassistert behandling (LAR) overført til de

regionale helseforetakene. I tillegg til de 74 behandlingstiltakene overtok

dessuten staten ved de regionale helseforetakene allerede i 2002, gjennom

sykehusreformen, de behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere som var

regulert av spesialisthelsetjenesteloven. Samlet har reformene med andre

ord medført at de regionale helseforetakene har overtatt ansvaret for et

differensiert behandlingstilbud som omfatter både akutt/avrusningstiltak,

polikliniske og døgnbaserte tiltak.

Rusreformen innebærer at behandling av rusmiddelmisbrukere inngår som

en del av spesialisthelsetjenesten, på linje med somatikk og psykisk

helsevern. Den er gitt betegnelsen tverrfaglig spesialisert behandling for

rusmiddelmisbruk. Dermed gjelder samme regler for denne gruppen

pasienter som for pasienter i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Det skal

legges til rette for at rusmiddelmisbrukere ved siden av å få behandling for

sitt misbruk, enklere skal få tilgang til andre nødvendige

spesialisthelsetjenester for å redusere fysiske og psykiske plager. En

målsetting er at behandlingen i større grad enn tidligere skal fokusere på

det totale hjelpebehovet hos den enkelte. Stortingets overordnete mål er at

rusmiddelmisbrukere med sammensatte problemer skal få bedre tjenester

og at behandlingsresultatene skal bli bedre. Selv om rusreformen først og

fremst må sies å være en ansvarsreform, settes det også opp målsettinger i

forhold til økt kvalitet.

Henvisningspraksis til behandling for rusmiddelmisbruk er endret som

følge av reformen. Mens henvisning tidligere måtte gå gjennom

sosialtjenesten, kan også leger nå henvise til slik behandling. Intensjonen

er å gjøre det enklere for ulike grupper av rusmiddelmisbrukere å komme i

kontakt med behandlingsapparatet. Henvisningene skal sendes til tiltak

utpekt av de regionale helseforetakene med kompetanse til å forta

vurdering av behandlingsbehov og -nivå. Ved at behandling for

rusmiddelmisbruk er blitt en spesialisthelsetjeneste, omfattes pasientene av

pasientrettighetsloven som blant annet gir rett til fritt valg av

behandlingssted. Valgfriheten gjelder både hvem som skal foreta vurdering

av behandlingsbehov og videre valg av eventuelt behandlingstiltak.

Rettigheten innebærer imidlertid ikke at pasientene kan velge

behandlingsnivå.

Rusreformen vil også kunne få konsekvenser for virkeområde og

organiseringen av de syv kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål samt

for finansieringen av disse. Fra 2002 har kompetansesentrene hatt Sosial-

og helsedirektoratet som oppdragsgiver, men har samtidig hatt en direkte

eller indirekte tilknytning til fylkeskommunen gjennom behandlingstiltaket

der de var geografisk plassert. Som følge av at fylkeskommunene har

mistet ansvaret for rusområdet er ny vertstilknytning nødvendig. Det er

imidlertid ikke avklart hva som skal skje med tilknytningen til de regionale

kompetansesentrene eller hva som skal være deres virkeområde. Så langt

har de "fulgt" det behandlingstiltaket de var samlokalisert med. Det er

ventet at det vil skje en avklaring i løpet av 2005.

1.2 Problemstillinger

Rapporten tar for seg de regionale helseforetakenes håndtering av

rusreformen. Endringer i organisering, finansiering og henvisningspraksis

vil ventelig påvirke tjeneste- og behandlingstilbudet for

rusmiddelmisbrukere både på kort og på lang sikt. SIRUS (Statens institutt

for rusmiddelforskning) og HEB (Program for helseøkonomi i Bergen)

har gått sammen om å kartlegge situasjonen ved inngangen til reformen.

Prosjektet er ikke en evaluering av rusreformen, men vil kunne gi viktige

grunnlagsdata til slik bruk. Rapporten tar for seg de regionale

helseforetakenes organisering av behandlingstiltakene for

rusmiddelmisbrukere, de økonomiske rammene som myndighetene gir

RHF'ene til dette arbeidet og hvordan RHF'ene fordeler midler til

文档加载中……请稍候！
如果长时间未打开，您也可以点击刷新试试。

下载文档到电脑，查找使用更方便

5.9 玖币 0人已下载

立即下载 VIP免费下载

摘要：

Rusreformen–noengrunnlagsdataomorganiseringogfinansieringØyvindOmholtAlverAnneLineBretteville-JensenOddvarKaarbøeSIRUSrapportnr.2/2004StatensinstituttforrusmiddelforskningProgramforhelseøkonomiiBergenOslo2004Statensinstituttforrusmiddelforskning(SIRUS)bleopprettet1.januar2001somensammenslåingavState...

展开>> 收起<<

sirusrap.2.04.pdf

共62页,预览13页

还剩页未读，继续阅读

声明：本站为文档C2C交易模式，即用户上传的文档直接被用户下载，本站只是中间服务平台，本站所有文档下载所得的收益归上传人(含作者)所有。玖贝云文库仅提供信息存储空间，仅对用户上传内容的表现方式做保护处理，对上载内容本身不做任何修改或编辑。若文档所含内容侵犯了您的版权或隐私，请立即通知玖贝云文库，我们立即给予删除！

sirusrap.2.04

相关推荐

开通VIP享超值会员特权

作者详情

相关内容

热门标签

举报选择: