Rusmidler

VIP免费
2024-12-03 0 0 643.69KB 46 页 5.9玖币
侵权投诉
Fakta om
narkotiske stoffer
BOKMÅL
Innledning ............................................................................................................................ 1
Amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer................................................................. 2
Ecstasy ................................................................................................................................ 6
Kokain................................................................................................................................ 10
Cannabis............................................................................................................................ 15
LSD og andre hallusinogene stoffer.................................................................................. 19
Opioider ............................................................................................................................. 22
Benzodiazepiner og beslektede medikamenter................................................................. 26
GHB ................................................................................................................................... 29
Sniffestoffer ....................................................................................................................... 31
Blandingsmisbruk .............................................................................................................. 34
Rusmiddelavhengighet ...................................................................................................... 35
Narkotika og loven............................................................................................................. 39
Oversikt over narkotiske stoffer ......................................................................................... 40
Utgitt av:
Sosial- og helsedirektoratet
Avd. rusmidler
Pb. 8054 Dep.
0031 Oslo
Tlf.: 24 16 30 00
Fakta om narkotiske stoffer
2004
Narkoman.net
Rusmidler, Kriminalitet og Behandling
www.narkoman.net
e-post:post@narkoman.net
Ingen håpløse mennesker, bare håpløse situasjoner.
Innhold
Lastet ned fra:
www.narkoman.net
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
Innledning
Dette heftet gir faktainformasjon om narkotiske stoffer. Ved utgivelsen
av heftet har Sosial- og helsedirektoratet samarbeidet med Nasjonalt
folkehelseinstitutt og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
Heftet omtaler framstilling, bruksmåter, virkninger, risiko for skader,
fare for avhengighet og utbredelse av de forskjellige narkotiske stoffene.
Blandingsbruk, rusavhengighet og lovgivning har fått egne kapitler.
Til slutt er det en skjematisk oversikt over narkotiske stoffer.
Informasjonen legger vekt på skader som bruk av narkotika kan gi
kort og lang sikt. En del skadevirkninger råder det fortsatt usikkerhet
om, særlig om skadene vil være uopprettelige. Dette gjelder særlig
senskader.
Det har skjedd en økning i beslag og bruk av narkotika i de fleste
land i Vest-Europa de siste tiårene. I tillegg er det lansert ”nye” narko-
tiske stoffer. Brukermiljøene er også blitt annerledes. Ikke bare mennes-
ker med sammensatte problemer tyr til narkotika når de møter vansker i
tilværelsen, men også personer som lever et tilsynelatende stabilt liv,
søker spenning og opplevelser på denne måten.
Det er all grunn til å advare mot bruk av narkotika. Risikoen for å bli
påført alvorlige helse- og sosiale skader er betydelig.
All produksjon, bruk, besittelse, omsetting, innførsel og andre former
for omgang med narkotika, som ikke er forordnet av lege, eller med-
virkning til dette, er straffbart.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
Amfetamin og andre
sentralstimulerende stoffer
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff. Det finnes flere hundre
amfetaminforbindelser og amfetaminlignende stoffer. Amfetamin ble tatt
i medisinsk bruk i 1927. Fordi det utvider luftveiene, ble det blant annet
brukt til behandling av astma og forkjølelsessykdommer. Det tok ikke
mange årene før det ble oppdaget at amfetamin også ga en psykisk
oppkvikkende virkning. Fordi det virker nedsettende på appetitten,
fikk det også en viss utbredelse som slankemiddel. Foruten amfetamin-
stoffene har særlig fenmetralin (Preludin) og metylfenidat (Ritalin) vært
mye brukt og misbrukt.
Under den annen verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for at
de skulle holde seg våkne flere døgn i strekk under harde kamphand-
linger. I Japan brøt det etter krigen ut epidemier av amfetaminmisbruk.
Stoffet omtales vanligvis som "speed", en betegnelse som opprinne-
lig er knyttet til det nært beslektede stoffet metamfetamin.
Framstilling og bruksmåter
Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsul-
fat som framstilles i laboratorier i Europa, særlig i Nederland, Belgia,
Polen og Estland. Tilvirkningen er relativt enkel og krever ikke avansert
teknisk utstyr.
Amfetamin i ren form er et hvitt luktfritt pulver, men illegale kvaliteter
er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Stoffet inntas vanligvis intrave-
nøst, men kan også spises eller sniffes.
Virkninger
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengden,
tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under og even-
tuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men
også hjertet, lungene og andre organer. Stoffet virker på mange måter
likt kokain. Selv erfarne stoffbrukere har store vanskeligheter med å
skille mellom stoffene.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
Korttidsvirkninger
Korttidsvirkningen kommer raskt etter inntak og vil subjektivt sett
kunne forsvinne i løpet av timer. Ved lave doser fører bruken til
følelse av våkenhet, økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blod-
trykk og utvidede pupiller. Følelsen av økt energi, velvære og mang-
lende tretthet er typisk for amfetaminbruk. Brukeren kan innbille seg
å være overlegen, psykisk så vel som fysisk. Større doser kan med-
føre feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Meget store doser kan
gi hurtig og uregelmessig puls, kramper, koordinasjonstap og kollaps.
Dødsfall kan inntre som følge av virkninger på hjerte- og karsystemet
og høy feber. Ved økte doser blir en pratsom, rastløs og opphisset.
Mange blir aggressive og fiendtlige. Ved amfetaminbruk flere dager i
strekk kan det inntreffe vrangforestillinger, ofte paranoide, og symp-
tomer på sinnssykdom.
Langtidsvirkninger
Langtidsvirkninger oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi
amfetamin nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og
derfor ofte utvikle sykdommer som har sammenheng med vitamin-
mangel og dårlig ernæring. Søvnløshet og det faktum at amfetamin i
større mengder har hallusinogene virkninger vil kunne bidra til å
utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som mange måter lig-
ner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt
psykose som går raskt over, men det finnes også tilfeller som gren-
ser opp til en schizofren psykose. Sykdomsinnsikt mangler, og virke-
lighetsoppfatningen forskyves. Syn, hørsel og sansebedrag kan inn-
tre. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås
uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opple-
velser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner
gjerne 1–3 døgn etter siste inntak. I noen tilfeller vil psykotiske symp-
tomer vedvare i lang tid etter siste bruk. I slike tilfeller mener en at
amfetaminbruken kan ha utløst en latent sinnslidelse. Enkelte amfeta-
minmisbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige hand-
linger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte døds-
fall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere
av amfetamin enn blant ikke-brukere av samme alder og kjønn. Såkalt
"flashback-fenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med
gjenopplevelse av rusfenomener også i stoffrie perioder.
De kroppslige komplikasjoner kan være betydelige, særlig på
grunn av uhygieniske innsprøytningsmetoder og urent utstyr. Den
vanligste infeksjonen er leverlidelsen hepatitt B (gulsott).
摘要:

FaktaomnarkotiskestofferBOKMÅLInnlednng.................. .................. .................. .................. .................. .................. ................1Amfetamnogandresentralstmulerendestoffer.................. .................. .................. ...........2Ecstas...

展开>> 收起<<
Rusmidler.pdf

共46页,预览5页

还剩页未读, 继续阅读

声明:本站为文档C2C交易模式,即用户上传的文档直接被用户下载,本站只是中间服务平台,本站所有文档下载所得的收益归上传人(含作者)所有。玖贝云文库仅提供信息存储空间,仅对用户上传内容的表现方式做保护处理,对上载内容本身不做任何修改或编辑。若文档所含内容侵犯了您的版权或隐私,请立即通知玖贝云文库,我们立即给予删除!
分类:外语学习 价格:5.9玖币 属性:46 页 大小:643.69KB 格式:PDF 时间:2024-12-03

开通VIP享超值会员特权

  • 多端同步记录
  • 高速下载文档
  • 免费文档工具
  • 分享文档赚钱
  • 每日登录抽奖
  • 优质衍生服务
/ 46
客服
关注